Når
jordbruksareal bygges ned forsvinner verdifulle ressurser. I tillegg endres
landskapet fra grønt til grått. Utviklingen er imidlertid ikke lik i alle byer
og tettsteder. I Oslo finnes fortsatt lommer av tidligere jordbruksareal. Det
gir mulighet for å utvikle et urbant, bynært landbruk.
Kan det bli landbruk igjen på Kontrasjæret? Foto: Geir-H Strand/NIBIO
Urbant landbruk bør være sentralt element i byplanlegging på grunn av de mange positive effektene av slik arealbruk – både sosialt og miljømessig - skriver Cristina Gil Ruiz i en nylig gjennomført studie av potensialet for urbant landbruk på to tidligere jordbruksområder i Oslo: Bredtvet and Gaustad. Rapporten fra prosjektet foreligger nå på http://fakta.nibio.no.
I studien
kombineres informasjon om jordkvalitet og arealbruk med undersøkelser av byplanmessige
rammebetingelser og lokalsamfunnets ønsker. I Gaustad-området ønsker interessegruppene
seg en pollineringskorridor, økt hagebruk og bevaring av eksisterende
arealbruk. Urbant landbruk i kombinasjon med andre tiltak som fremmer biologisk
mangfold har en sterk posisjon.
På Bredtvet
viste det seg å være svært vanskelig å undersøke lokale preferanser. Det er
derfor behov for mer kreative tilnærmingsmetoder for å sikre lokal medvirkning.
En avstandsstudie basert på jordkvalitet, sosiologiske data og erfaringer fra
sammenlignbare områder peker imidlertid i retning av at urbant landbruk har et
potensiale også her.
Rapporten konkluderer med at urbant landbruk bør være et viktig element i byplanleggingen. Det fordrer god dialog mellom interessegrupper, bred deltagelse fra ulike offentlige myndigheter og involvering av både innbyggere og næringsliv.
