Utsyn over norsk landbruk 2015

Publikasjonen «Utsyn over norsk landbruk» er en rik kilde til kunnskap om landbrukssektoren. Bak denne rapporten ligger store mengder data, blant annet fra Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NIBIO. Dette er data som i utgangspunktet er skaffet for helt spesielle formål, rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. I publikasjonen «Utsyn over norsk landbruk» har redaktør Heidi Knutsen og hennes kolleger bearbeidet og tilrettelagt materialet for et bredere publikum. Politikere, journalister, studenter, skoleelever og alle andre med interesse for norsk landbruk ville finne nyttig kunnskap her. For lesere med dårlig tid foreligger også kortversjonen i form av en artikkel med 10 punkter som er verdt å vite om norsk landbruk.

Skurtresking i Follo. Foto: Geir-H Strand/NIBIO

Landbruket i Norge påvirkes av naturgitte forhold, teknologisk utvikling, nasjonal- og internasjonal politikk, økonomiske forhold og den generelle samfunnsutviklingen. Disse rammebetingelsene er pedagogisk beskrevet i «Utsyn». Et kapittel om ressursgrunnlaget i norsk jordbruk gir en oversikt over arealressurser og husdyrhold. Utviklingen viser at det blir stadig færre jordbruksbedrifter, men det skjer uten at produksjonsvolumet går ned.

Jordbrukets samlede inntekter var på 41,8 mrd. kroner i 2014. I «Utsyn» kan man også lese mer om hvordan dette er fordelt på de ulike produksjonene. I omtalen av økonomien i jordbruket gir «Utsyn» en beskrivelse av jordbrukets kostnader og samlede økonomiske resultat. Dette omfatter også en beskrivelse av utviklingen på ulike typer bruk. «Utsyn» gir også innblikk i resultatet av jordbruksoppgjøret.

I tillegg til dette har «Utsyn» et eget kapittel om verdikjedene i norsk matindustri og omsetningskanalene for matvarer. For noen viktige matvarer tar «Utsyn» også for seg prisutviklingen.

Skogbruket står sentralt i norsk landbruk. Skogen i Norge dekker ca. 43 prosent av landarealet. I tillegg til tømmer, er det jaktbare viltet en stor økonomisk ressurs for eiendommer med mye skog eller annet utmarksareal. Ved siden av å være råstoffleverandør, er skogen viktig som klimaregulator.
 

Mer myr enn antatt

Rismyr ved Narbuvoll, Os i Østerdalen. Foto: Geir-H Strand/NIBIO

Det er mer myr i Norge enn tidligere antatt. Det skyldes nok at myr er vanskelig å oppdage på flybilder. Det er først når en står i myra og vannet surkler rundt støvlene at man med sikkerhet kan si at det er myr. Arealregnskapet for utmark er basert på feltstudier, og har nå gitt oss nye tall på myrarealet, Det er om lag 28 300 km2 myr i Norge. Det utgjør et areal litt større enn Hedmark fylke.

Med sine 28 300 km2 utgjør myrene 9 % av landarealet. Det er 50 % mer enn tidligere anslag, som var basert på topografiske kart.  I tillegg til den åpne myra er det også om lag 9 400 km2 forsumpa skog. Samlet gir det om lag 37 700 km2 forsumpet areal - ca 11 % av landarealet.

Denne nye kunnskapen om myrarealet kommer frem i et faktaark  fra Kart og statistikkdivisjonen i NIBIO. Yngve Rekdal, Michael Angeloff og Anders Bryn beskriver her geografien det norske myrarealet. Det er stor variasjon mellom fylkene. Trøndelag er den store myrregionen. 18 % av Sør-Trøndelag og 17 % av Nord-Trøndelag er myr. På Vestlandet er myrandelen noe mindre, fordi høy nedbør motvirkes av topografien . Hordaland har med sine 3 %. minst myr på Vestlandet.  Minst myr er det likevel i de fire fylkene rundt Oslofjorden, der denne naturtypen utgjør kun  1 % av arealet. I Nord-Norge dekker myrene 12 % av arealet i Finnmark og 5 % i både Troms og Nordland

Snaut to tredjedeler av myrarealet er grasmyr. Her har plantene kontakt med jordvatnet og starr og grasarter dominerer vegetasjonen. En drøy fjerdedel er rismyr (eller nedbørsmyr) dekket med artsfattig og nøysom vegetasjon som klarer seg med den næringa som blir tilført med nedbøren. Resten av myrarealet består av nærings- og artsfattige bjønnskjeggmyrer samt blautmyr, som er djup myr med dårlig bæreevne.

Urbant landbruk - Oslo

Når jordbruksareal bygges ned forsvinner verdifulle ressurser. I tillegg endres landskapet fra grønt til grått. Utviklingen er imidlertid ikke lik i alle byer og tettsteder. I Oslo finnes fortsatt lommer av tidligere jordbruksareal. Det gir mulighet for å utvikle et urbant, bynært landbruk.

Kan det bli landbruk igjen på Kontrasjæret? Foto: Geir-H Strand/NIBIO

Urbant landbruk bør være sentralt element i byplanlegging på grunn av de mange positive effektene av slik arealbruk – både sosialt og miljømessig - skriver Cristina Gil Ruiz i en nylig gjennomført studie av potensialet for urbant landbruk på to tidligere jordbruksområder i Oslo: Bredtvet and Gaustad. Rapporten fra prosjektet foreligger nå på http://fakta.nibio.no.

I studien kombineres informasjon om jordkvalitet og arealbruk med undersøkelser av byplanmessige rammebetingelser og lokalsamfunnets ønsker. I Gaustad-området ønsker interessegruppene seg en pollineringskorridor, økt hagebruk og bevaring av eksisterende arealbruk. Urbant landbruk i kombinasjon med andre tiltak som fremmer biologisk mangfold har en sterk posisjon.

På Bredtvet viste det seg å være svært vanskelig å undersøke lokale preferanser. Det er derfor behov for mer kreative tilnærmingsmetoder for å sikre lokal medvirkning. En avstandsstudie basert på jordkvalitet, sosiologiske data og erfaringer fra sammenlignbare områder peker imidlertid i retning av at urbant landbruk har et potensiale også her.

 
Rapporten konkluderer med at urbant landbruk  bør være et viktig element i byplanleggingen.  Det fordrer god dialog mellom interessegrupper, bred deltagelse fra ulike offentlige myndigheter og involvering av både innbyggere og næringsliv.