Låvene i landskapet

Låvebygning i Løten. Foto: Geir-Harald Strand/NIBIO

Praktboka «Norges låver» av Eva Røyrane og fotograf Oddleiv Apneseth ga oss en imponerende dokumentasjon av låvebygningens kulturhistorie og dens ikoniske plass i jordbrukets kulturlandskap. Det kan komme godt med, om vi ønsker å ta med oss kunnskapen og minnene om disse bygningene inn i framtida. Alt har sin tid, og mye tyder på at de tradisjonelle låvene har hatt sin

Det eldre jordbruket hadde mange bygninger, en for hver funksjon på gården. Det var den store moderniseringen gjennom siste halvdel av 1800-tallet som også skapte den nye driftsbygningen der alle funksjoner ble samlet i ett stort hus. I 150 år har disse monumentale bygningene, gjerne med sin karakteristiske røde farge, vært med å sette sitt særpreg på det norske jordbrukslandskapet.   

Nationen skrev i sin reportasje om boka «Låven har vore ein viktig vegg i gardstunet. Så når dette huset forsvinn, er ikkje tunet det same lenger». Dette gjelder ikke bare gardstunet, men hele kulturlandskapet hvor låvene har fungert som landemerker. Det fører til merkbare endringer i landskapet når de store bygningene forsvinner. 

Kart og statistikkdivisjonen i NIBIO har ansvaret for kartlegging og overvåking av jordbrukets kulturlandskap. Vi kan bekrefte at det er store variasjoner i byggeskikk mellom landsdelene. Dette mangfoldet er en rikdom som utarmes i takt med at eldre hus forsvinner. Nye driftsbygninger representerer ofte en nasjonal eller internasjonal byggeskikk, mens det tradisjonelle lokale eller regionale preget gradvis blir svakere.

I Norge er det i dag om lag 170 000 landbrukseiendommer men bare 40 000 aktive bruk. Disse tallene viser oss at selv om jordbruksarealene selges eller er i drift som leiejord vil det være mange gårdstun som ikke er involvert i landbruksdrift, og dermed også mange overflødige bygninger. Ikke minst representerer låvene på inaktive landbrukseiendommer en bygningsmasse med liten eller ingen funksjon kombinert med store vedlikeholdskostnader. Forfall etterfulgt av rivning blir en naturlig og forståelig følge av dette.

I våre kulturlandskapsundersøkelser har vi sett på drøyt 700 store driftsbygninger. Denne undersøkelsen av bygninger er ikke statistisk forventningsrett, men gir likevel en indikasjon på typefordeling og tilstand. To tredjedeler av driftsbygningene er låver- eller løer, som de heter over store deler av Vestlandet. Maskinhaller, redskapshus og spesialiserte fjøsbygg utgjør den siste tredjedelen. 77 % av alle driftsbygningene har den tradisjonelle røde fargen. I gruppen maskinhall, redskapshus og fjøs er 96 % av bygningene i god tilstand. Tilsvarende andel for låvene er 81 %.

Vi har også registrert at 58 % av låvene er i bruk på en eller annen måte. Vi har da tatt med låver der bare deler av bygget er i bruk. Det ser altså ut til at en ikke ubetydelig andel av eierne finner en anvendelse for låven selv om jordbruksdrifta er opphørt. 

Våre resultater viser med tydelighet at det er aktiv bruk som holder låvene ved like. Av de låvebygningene som brukes, eller hvor vi er usikre på bruken, er ca. 90 % i god tilstand. Denne andelen faller drastisk når låven er ute av bruk. Av låver som er helt ute av bruk er bare halvparten i god tilstand. Resultatene underbygger en undersøkelse rapportert i Nationen 9. august 2013. I denne undersøkelsen svarte 80 % av landbrukstakstmennene i Norges Takseringsforbund at de mener tilstanden for landbruksbygningene i Norge er svekket i løpet av de siste 10 årene.

Også på landbrukseiendommer som er i drift går låvene ei usikker framtid i møte.   Låven som bygning og kulturminne har et grunnleggende problem. Den har gått ut på dato. De tradisjonelle låvene er gamle og nedslitte. Som oftest har de en tungvint innredning etter dagens krav og behov. Byggeteknisk er ikke låvebruer, gulv og døråpninger dimensjonert for moderne, tung og bred redskap. Nye driftsformer, hvor fôring med høy er erstattet av kraftfôr og siloballer, har gjort høyloftet overflødig. Allsidig drift er avløst av spesialisering. Det moderne landbruket trenger bygninger bygget etter helt andre spesifikasjoner enn de gamle låvene.

De gamle landbruksbygningene er både næringsbygg og kulturminner og det ligger opplagt utfordringer i dette. Ved siden av dokumentasjonen av mangfoldet i låvebestanden gir boka «Norges låver» mange eksempler på imponerende engasjement og kreativitet for å ruste opp og gi nytt liv til gamle låver. Dette kan kanskje inspirere til nytenkning som skaper løsninger og sikrer ei bedre framtid for de gamle låvene. 

av Geir-Harald Strand og Kari Stensgaard (Kronikk i Nationen 3 november 2014)