Fjellbeite i Oppdal østfjell

Utmarksbeite er en viktig ressurs i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag.  I 2015 ble kartleggingen av fjellbeite i Oppdal østfjell ferdigstilt. Det kartlagte området dekker 727 km² og ble utført på oppdrag fra Oppdal kommune. Den viktigste målsettingen var å legge et grunnlag for planlegging av beitebruk og landskapsskjøtsel. Av det tilgjengelige utmarksbeiteareal i Oppdal østfjell er 50 % nyttbart beite for sau. 17 % av utmarksbeitearealet er klassifisert som svært godt beite. Regner en svært godt beite i prosent av det nyttbare beitearealet utgjør dette en tredjedel. Dette er en svært høy andel for utmarksbeite sønnafjells, der det meste av beitearealet er snaufjell.

Oppdal østfjell er med andre ord et fjellområde med svært høg beitekvalitet. Jevnt over er det brukbart beite i det meste av området. Skogen i dalgangen til selve bygda er av det svakeste beiteområdet, mens skogen oppetter Drivdalen og Vinstradalen har svært høg kvalitet. I snaufjellet finnes det beste beitet i bratte lisider, kvelv og botner inn mot de høyeste fjella. Beitet i Oppdal østfjell er best egnet for sau, men i lavereliggende deler av området er det også gode storfebeiter.

Ut fra vegetasjonskartet er det beregnet et tilrådd dyretall i Oppdal østfjell på 22 000-26 000 saueenheter. Regner en beitekapasitet bare for snaufjellet ligger det på vel 18 000 sau. I 2014 ble det sluppet om lag 20 000 sau og 400 storfe i området. Samlet utgjør dette et beitetrykk på omlag 22 000 saueenheter. Området utgjør i tillegg halvparten av forvaltningsområdet for 1500 villrein.

Foto: Sau på beite i Oppdal østfjell © Lars Sandved Dalen / NIBIO

Beitet i Oppdal østfjell ser ut til å være godt utnyttet. Antallet dyr ligger innenfor anslått kapasitet, men er så høyt at en skal være forsiktig med å øke antallet. Det er også en utfordring å få jevn fordeling av utnytting av beitet. Det vil antagelig være områder som har for mange dyr i forhold til det som er optimalt for tilvekst, og andre med plass til flere dyr. Skal en finne mer ut av dette må en se på vekter på dyr som har gått i ulike deler av fjellområdet og avbeitingsgrad i vegetasjonen.

Undersøkelsen av Oppdal østfjell ble utført av Utmarksseksjonen i Skog og landskap – nå en del av Kart og statistikkdivisjonen i NIBIO. Rapporten fra undersøkelsen foreligger på http://fakta.nibio.no

Arealbarometer

Arealbarometer er et faktaark som viser arealressursene per  kommune eller fylke, slik de er kartlagt i arealressurskartet AR5. Arealbarometeret synliggjør i tillegg hva arealene brukes til, og viser endringer i jordbruksarealet

.

Arealbarometeret er et godt og effektivt virkemiddel for å øke kunnskapen om hvilke arealressurser Norge har og hvordan de brukes. Samtidig gir det et grunnlag for økt bevissthet om hvordan ressursene forvaltes. Informasjonen kan brukes i planarbeid, utredninger og politiske prosesser og bør være interessant for både forvaltningen, presse, politikere og allmenheten.

Dekning

Arealbarometeret er produsert for alle fylker. Fra og med 2014 produseres også arealbarometer for kommuner der det er gjennomført periodisk ajourhold av AR5. Det blir utarbeidet arealbarometer for alle kommuner i løpet av en periode på fem til syv år. Nye Arealbarometer publiseres fortløpende i takt med framdriften i ajourholdet av AR5. 


Arealbarometer produseres av Kart og statistikkdivisjonen i NIBIO og kan lastes ned fra http:\\fakta.nibio.no

Datakilder

Informasjonen om arealressursene i fylket/kommunen er hentet fra arealressurskartet AR5. Opplysningene om hvordan arealene brukes er hentet fra søknadene om produksjonstilskudd. Strukturendringene i jordbruket, som vises for fylkene, er basert på søknadene om produksjonstilskudd. Informasjonen om endringer, som vises for kommunene, baserer seg på endringer i arealressurskartet siden forrige ajourholdsrunde. Arealbarometeret viser også informasjon om dyrkbar jord.